Yttervegg med steinkledning | Pusset yttervegg | Yttervegg med ytterkledning Ikke-bærende innervegg | Bærende innervegg | Vegg mellom leiligheter

Yttervegger

Alle ytterveggselementene er isolerte og ytterkledningen av tre som er grunnet og en gang malt, er spikret på elementene. Hvis kunden ikke ønsker et hus med ytterkledning leverer vi yttervegger med passende løsning for aktuell materiale (puss, tegelstein o.l.). Vi monterer vinduer i ytterveggselementer på fabrikken. Bare meget store vinduer, samt balkong- og ytterdører leveres for seg. Disse monteres etter avslutning av byggets hovedmontasje.

Bindingsverket for veggelementer lages av kalibrert trevikre med fuktighet 15±3 % i henhold til sorteringsklasse C18 – C24 (EN 518). Valg av bindingsverk for yttervegger er avhengig av byggets type, isolasjonskrav i landet og vertikale laster som veggen skal tåle. Generelt er ytterveggens bindingsverktykkelser 145 – 245 mm, i tillegg kommer utforingen på 45 mm. Den mest utbredte bindingsverkstykkelsen for yttervegg er 195 + 45 mm, dermed er det 250 mm isolasjon i en slik vegg.
Vi bruker innvendig utforing på 45 x 45 mm som isoleres og som gjør det mulig å montere trekkrør og bokser i ytterveggselementer uten å skade dampsperre. Det er meget viktig for sikring av boligens lufttetthet.

På grunn av begrensningene som skyldes transportmidler og fabrikkens og byggeplassens sikkerhet er veggelementene maksimalt 9 m lange og 2,85 m høye.

Tabell med varmekonduktivitet for yttervegger

 Isolasjon
mm
 U-verdi W/m²k
hvis Λ (W/mK)= 0,037
 U-verdi W/m²k
hvis Λ (W/mK)= 0,033
200  0,20  0,19
250  0,17  0,16
300  0,14  0,13

Yttervegg med steinkledning

Det å kle trehus med steinkledning har to positive sider – bindingsverksvegg med gode isolasjonsegenskap dekkes med steinkledning som gir bygget et verdifullt utseende og langvarig beskyttelse. Legging av steinkledning kan påbegynnes etter hovedmontasjen når alle veggelementer, bjelkelag og takkonstruksjoner er montert og festet. I tilfelle steinkledning må man ta hensyn til tilleggslast på grunnmuren og nødvendig oppleggsflate for steinkledning på grunnmuren. Som steinkledning kan man bruke forskjellige typer stein – silikat-, keramikk- og naturstein. Ved legging av steinkledning må man sjekke at det blir en ordentlig luftespalte for ventilering mellom stein og treelement. Også steinkledningens forankring til treveggen er viktig.
Den vedlagte tegningen viser prinsippløsning for yttervegg med steinkledning.

Yttervegg med steinkledning

Pusset yttervegg

På grunn av arkitekturen eller byggetradisjoner som har utviklet seg i området, ønsker man ofte å pusse yttervegger. Man kan begynne med pussing av yttervegger med en gang når husets hovedmontasje er avsluttet – alle veggelementene, bjelkelagene og takkonstruksjonen er montert og festet, og huset er montert regntett. Deretter monteres sementplate på vertikale lekter montert på elementene på fabrikken og bygget pusses i henhold til montasjeveiledningen for produktene som anvendes.
Den vedlagte tegningen viser prisnsippløsning for yttervegg med ventilert puss.

Pusset yttervegg

Yttervegg med ytterkledning

Ytterveggene kan kles både med horisontal og vertikal kledning, samt vertikal lektkledning eller rektangulær kledning. Yttervegger med påmontert ytterkledning er elementer med høy ferdighetsgrad siden vi da også monterer utvendige utforinger av tre for vinduer og ytterdører på fabrikken. Etter montasje av veggelementer på byggeplassen gjenstår montasje av skjøter mellom elementer og hjørner, samt montasje av manglende ytterkledning i de nevnte områdene.
Den vedlagte tegningen viser prinsippløsning for yttervegg med horisontal kledning.

Yttervegg med ytterkledning

Innervegger

Vårt hussett inkluderer både bærende og ikke-bærende innervegger, samt vegger mellom leiligheter i tilfelle leilighetsbygg eller rekkehus. I tillegg til å skille rommene fra hverandre er formålet med innervegger å avstive hele huset – ved å feste innervegger til yttervegger og bjelkelag, som tar imot vindlaster, sikres byggets stabilitet.

Som standard bruker vi i alle bærende og ikke-bærende innervegger avstivende sponplate eller OSB-plate under gipsplate. I tillegg til å sikre avstivning av bygget forbedrer bruk av spon-/OSB-plater lydtettheten mellom rommene og gjør det mulig å feste hyller, skap eller andre laster på vegger. Alle innerveggene fullisoleres, vanligvis med glassull, noe som igjen øker lydtettheten mellom rom.
I våtrom kles veggene med organiske komposittplater (for eksempel Glasroc GHOE) beregnet for våtrom, som igjen dekkes med våtromsmembran før flislegging.

Ikke-bærende innervegg

Ikke-bærende innervegger skiller rommene fra hverandre og er selvbærende dvs. at disse ikke er beregnet på å ta imot vertikale laster.
Den vedlagte tegningen viser prinsippløsning for ikke-bærende innervegg.

Ikke-bærende innervegg

Bærende innervegg

Bærende innervegger tar imot vertikale laster fra bjelkelag og/eller tak. Stivheten av bærende innervegger sikres av sponplate på begge sider av bindingsverket som leveres som standard for våre vegger. Bindingsverkstykkelsen på bærende innervegger er avhengig av lastene i henhold til arkitekturen til en konkret bolig og snølasten der bygget plasseres.

Den vedlagte tegningen viser prinsippløsning for bærende innervegg.

Bærende innervegg

Vegg mellom leiligheter

Innervegger mellom leiligheter skal garantere påkrevd lyd- og brannsikkerhet. Veggene mellom leiligheter isoleres med steinull, antall platelag er avhengig av antallet etasjer og brannkrav til det konkrete bygget.

Den vedlagte tegningen viser prinsippløsning for vegg mellom leiligheter.

Vegg mellom leiligheter